splitta

splitta er en bøyningsform av splitte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Dele eller kløyve noe med fysisk kraft.

   • Hun splittet vedkubben med en øks.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få en gruppe til å dele seg opp eller spre seg.

   • Politiet splittet demonstrantene for å hindre at de samlet seg igjen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Skape uenighet eller motsetninger som fører til splittelse.

   • Striden splittet partiet i to leirer.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Disharmonisk og preget av motstridende følelser eller tanker.

   • Hun hadde splittede følelser for det nye tilbudet.

Bøyning av splitte

verb · infinitiv

splitte

verb · presens

splitter

verb · infinitiv, passiv

splittes

verb · presens, passiv

splittes

verb · preteritum

splitta / splittet

verb · perfektum partisipp

splitta / splittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

splitta / splittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

splitta / splittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

splitta / splittete / splittede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

splitta / splittete / splittede

verb · adjektiv, presens partisipp

splittende

verb · imperativ

splitt

Oppdatert 2026-10-13.