Språktilegnelse er evnen til å tilegne seg et nytt språk, enten gjennom å lære det i skolen eller gjennom å være eksponert for det i hverdagslivet.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en god språktilegnelse.
Substantiv
Grunnform: språktilegnelse
Hun har en god språktilegnelse.
Språktilegnelsen hennes er imponerende.
Elevene har ulike språktilegnelser.
Språktilegnelsene deres er veldig forskjellige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «språktilegnelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.