Språktilegnelse er evnen til å tilegne seg et nytt språk, enten gjennom å lære det i skolen eller gjennom å være eksponert for det i hverdagslivet.

Substantiv i bestemt form, entall.
Språktilegnelsen hennes er imponerende.
Substantiv
Grunnform: språktilegnelse
Hun har en god språktilegnelse.
Språktilegnelsen hennes er imponerende.
Elevene har ulike språktilegnelser.
Språktilegnelsene deres er veldig forskjellige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «språktilegnelsen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.