spratt
spratt er en bøyningsform av sprette.
Betydning og eksempler
verb · preteritum
Gjøre en rask, brå bevegelse, for eksempel ved å hoppe, fare eller fyke.
- Katten spratt opp på stolen da den hørte en lyd.
verb · preteritum
Skyte ut som nye skudd eller blader; spire.
- De første bladene spratt ut på greinene om våren.
verb · preteritum
Stå opp eller renne opp, særlig om sola.
- Sola spretter over åskammen mens vi spiser frokost.
Bøyning av sprette
- verb · infinitiv
- sprette
- verb · presens
- spretter
- verb · infinitiv, passiv
- sprettes
- verb · presens, passiv
- sprettes
- verb · preteritum
- spratt
- verb · perfektum partisipp
- sprettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sprettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sprettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sprettete / sprettede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sprettete / sprettede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprettende
- verb · imperativ
- sprett
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spratt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.