sprett

Denne ordformen har flere mulige opphav: sprett og sprette. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sprett

1. substantiv

   Evnen noe har til å fjære eller gi etter og sprette tilbake; elastisitet eller fleksibilitet.

   • Det var så dårlig sprett i ballen at den knapt spratt opp fra bakken.

2. substantiv

   Ekstra snø ytterst på et skihopp.

   • Det lå for mye sprett ytterst på hoppet, så bakken måtte justeres.

3. substantiv

   Larve av mygg eller andre små insekter som lever i ferskvann.

   • Hun så en sprett bevege seg i vannet ved bredden.

4. substantiv

   En liten og spinkel mann eller gutt.

   • Den lille spretten av en kar bar sekken uten å klage.

5. substantiv

   En rask bevegelse opp, ned eller til siden, som et hopp eller kast.

   • Katten gjorde et sprett opp på benken.

6. substantiv

   Det at løvet spretter og springer ut på trærne.

   • Etter noen varme dager var det sprett i bjørka langs veien.

Bøyning av sprett

entall, ubestemt

sprett

entall, bestemt

spretten / sprettet

flertall, ubestemt

spretter / sprett

flertall, bestemt

sprettene / spretta

sprett er en bøyningsform av sprette.

Betydninger av sprette

1. verb · imperativ

   Gjøre en rask, brå bevegelse, for eksempel ved å hoppe, fare eller fyke.

   • Katten spratt opp på stolen da den hørte en lyd.

2. verb · imperativ

   Skyte ut som nye skudd eller blader; spire.

   • De første bladene spratt ut på greinene om våren.

3. verb · imperativ

   Stå opp eller renne opp, særlig om sola.

   • Sola spretter over åskammen mens vi spiser frokost.

4. verb · imperativ

   Skjære opp eller løsne sømmer.

   • Hun sprettet sømmene på jakka for å legge den ut.

5. verb · imperativ

   Begynne på noe ved å åpne det, særlig en flaske.

   • Han sprettet en flaske brus til middagen.

Bøyning av sprette

verb · infinitiv

sprette

verb · presens

spretter

verb · infinitiv, passiv

sprettes

verb · presens, passiv

sprettes

verb · preteritum

spratt / spretta / sprettet

verb · perfektum partisipp

sprettet / spretta

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sprettet / spretta

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sprettet / spretta

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sprettete / sprettede / spretta

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sprettete / sprettede / spretta

verb · adjektiv, presens partisipp

sprettende

verb · imperativ

sprett

Oppdatert 2026-10-13.