ordlista.no

stav

Denne ordformen har flere mulige opphav: stav og stave. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stav

  1. substantiv

    En kjepp eller stokk som brukes som støtte når man går.

    • Hun gikk med gåstaver langs den bratte stien.
  2. substantiv

    En liten stokk som brukes til et bestemt formål eller som tegn på verdighet.

    • Dirigenten løftet dirigentstaven for å starte musikken.
  3. substantiv

    Kortform for stavsprang, en friidrettsøvelse der utøveren svinger seg over en vannrett list ved hjelp av en stav.

    • Utøveren satte ny personlig rekord i stav.
  4. substantiv

    En loddrett trestolpe som bidrar til å bære taket i en bygningskonstruksjon.

    • Taket hvilte på en kraftig stav midt i konstruksjonen.
  5. substantiv

    En fjøl i siden på en tretønne.

    • Tønna lekket der en stav hadde sprukket.
  6. substantiv

    En heklemaske som har form som en stav.

    • Hun heklet en stav i hver maske på raden.
  7. substantiv

    En loddrett strek i en rune.

    • Runestaven var tydelig risset inn i trestykket.
  8. substantiv

    En sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys.

    • Stavene i netthinnen gjør det mulig å se bedre i svakt lys.
  9. substantiv

    En smal, avlang gjenstand.

    • Han la en magnetstav på bordet.

Bøyning av stav

entall, ubestemt
stav
entall, bestemt
staven
flertall, ubestemt
staver
flertall, bestemt
stavene

stav er en bøyningsform av stave.

Betydninger av stave

  1. verb · imperativ

    Gå ustøtt og langsomt ved å støtte seg til en stav.

    • Han stavet seg over gulvet med støtte fra stokken.
  2. verb · imperativ

    Bruke skistaver til å skyve seg framover på ski.

    • Hun stavet seg opp den siste bakken på skituren.
  3. verb · imperativ

    Sette sammen bokstaver til stavelser og ord, eller oppgi bokstavene i et ord én for én.

    • Barnet lærte å stave navnet sitt riktig.

Bøyning av stave

verb · infinitiv
stave
verb · presens
staver
verb · infinitiv, passiv
staves
verb · presens, passiv
staves
verb · preteritum
stava / stavet
verb · perfektum partisipp
stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
stava / stavete / stavede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
stava / stavete / stavede
verb · adjektiv, presens partisipp
stavende
verb · imperativ
stav

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stav». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.