staver

Denne ordformen har flere mulige opphav: stav og stave. Betydningen avhenger av sammenhengen.

staver er en bøyningsform av stav.

Betydninger av stav

substantiv · flertall, ubestemt
En kjepp eller stokk som brukes som støtte når man går.
- Hun gikk med gåstaver langs den bratte stien.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten stokk som brukes til et bestemt formål eller som tegn på verdighet.
- Dirigenten løftet dirigentstaven for å starte musikken.
substantiv · flertall, ubestemt
Kortform for stavsprang, en friidrettsøvelse der utøveren svinger seg over en vannrett list ved hjelp av en stav.
- Utøveren satte ny personlig rekord i stav.
substantiv · flertall, ubestemt
En loddrett trestolpe som bidrar til å bære taket i en bygningskonstruksjon.
- Taket hvilte på en kraftig stav midt i konstruksjonen.
substantiv · flertall, ubestemt
En fjøl i siden på en tretønne.
- Tønna lekket der en stav hadde sprukket.
substantiv · flertall, ubestemt
En heklemaske som har form som en stav.
- Hun heklet en stav i hver maske på raden.
substantiv · flertall, ubestemt
En loddrett strek i en rune.
- Runestaven var tydelig risset inn i trestykket.
substantiv · flertall, ubestemt
En sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys.
- Stavene i netthinnen gjør det mulig å se bedre i svakt lys.
substantiv · flertall, ubestemt
En smal, avlang gjenstand.
- Han la en magnetstav på bordet.

staver er en bøyningsform av stave.

verb · presens
Gå ustøtt og langsomt ved å støtte seg til en stav.
- Han stavet seg over gulvet med støtte fra stokken.
verb · presens
Bruke skistaver til å skyve seg framover på ski.
- Hun stavet seg opp den siste bakken på skituren.
verb · presens
Sette sammen bokstaver til stavelser og ord, eller oppgi bokstavene i et ord én for én.
- Barnet lærte å stave navnet sitt riktig.

verb · infinitiv: stave
verb · presens: staver
verb · infinitiv, passiv: staves
verb · presens, passiv: staves
verb · preteritum: stava / stavet
verb · perfektum partisipp: stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: stava / stavet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: stava / stavete / stavede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: stava / stavete / stavede
verb · adjektiv, presens partisipp: stavende
verb · imperativ: stav

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «staver». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.