Ordliste > s > stiv
stiven
Substantiv i bestemt form, entall.
Stiven i nakken er veldig ubehagelig.
Adjektiv
Grunnform: stiv
- stiven (bestemt entall)
- stiver (ubestemt flertall)
- stivene (bestemt flertall)
- stivner (presens)
- stivnet (preteritum)
- har stivnet (perfektum)
- stivne (infinitiv)
- stiv (positiv)
- stivere (komparativ)
- stivest (superlativ)
- Stivet refererer til en tilstand der noe har blitt steinhardt eller stivnet. Det kan også beskrive noe som er fast og ikke fleksibelt. I denne sammenhengen kan stivet brukes til å beskrive både fysiske objekter og abstrakte konsepter.
Han har en stiv hals.
Hun er stivere enn broren.
Dette er den stiveste kaken jeg har smakt.
En stiv kropp.
Denne er stivere enn den andre.
Dette er det stiveste jeg har noen gang sett.
Prosessen av å gjøre noe stivt eller hardt.
Materialet stivnet etter noen timer.
Materialet har stivnet etter noen timer.
Materialet stivner når det utsettes for kulde.
Kroppen er stivere enn før.
Dette er den stiveste kroppen jeg har sett.
Jeg har en stiv i nakken.
Stiven i nakken er veldig ubehagelig.
Jeg har flere stiver i nakken.
Stivene i nakken er veldig ubehagelige.
Jeg har en stiv hals etter å ha sovet dårlig.
Denne stolen er stivere enn den gamle.
Dette er den stiveste madrassen jeg noen gang har prøvd.
