ordlista.no

stiv

Denne ordformen har flere mulige opphav: stiv og stive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stiv

  1. adjektiv

    Som ikke eller bare vanskelig lar seg bøye; motsatt myk.

    • Skiene var så stive at de var vanskelige å bøye.
  2. adjektiv

    Tykk eller tyktflytende; om væske også slik at den renner sakte.

    • Fløten ble ikke stiv selv om hun pisket den lenge.
  3. adjektiv

    Ubevegelig, slik at man ikke kan eller vil røre seg.

    • Da døra smalt, ble hun stiv av skrekk.
  4. adjektiv

    Støl og øm i musklene, slik at kroppen kjennes stiv.

    • Etter den lange turen var han stiv i beina.
  5. adjektiv

    Om et mannlig kjønnsorgan: stiv og oppreist.

    • Han våknet med stiv penis.
  6. adjektiv

    Lite naturlig og fri i uttrykket eller væremåten; tilgjort og ufri.

    • Hun ga ham et stivt smil da hun ikke visste hva hun skulle si.
  7. adjektiv

    Ubøyelig og hardnakket; uvillig til å endre mening eller gi etter.

    • Han var stiv i viljen og nektet å diskutere saken videre.
  8. adjektiv

    Dyktig, stø eller sikker i en ferdighet.

    • Hun er stiv i fransk og hjelper gjerne med oversettelser.
  9. adjektiv

    Urimelig høy eller overdreven, særlig om pris eller krav.

    • Vi valgte et annet hotell fordi dette hadde stive priser.
  10. adjektiv

    Om vær: kraftig og hard; brukt som adverb betyr det at det blåser kraftig.

    • Det blåste stivt hele ettermiddagen.
  11. adjektiv

    Hel og full, uten avkorting eller mindre enn det som er angitt.

    • Møtet varte i to stive timer.

Bøyning av stiv

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stiv
positiv, flertall
stive
positiv, bestemt, entall
stive
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
stivt
Ordform
stivere
ubestemt
stivest
bestemt
stiveste

stiv er en bøyningsform av stive.

Betydninger av stive

  1. verb · imperativ

    Gjøre noe mindre bøyelig eller mer stivt.

    • Hun stivet snippen før hun strøk skjorten.
  2. verb · imperativ

    Støtte noe slik at det holdes oppe, oppreist eller på plass.

    • Vi må stive av veggen før vi setter inn den nye døren.

Bøyning av stive

verb · infinitiv
stive
verb · presens
stiver
verb · infinitiv, passiv
stives
verb · presens, passiv
stives
verb · preteritum
stivet / stiva
verb · perfektum partisipp
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
stivete / stivede / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
stivete / stivede / stiva
verb · adjektiv, presens partisipp
stivende
verb · imperativ
stiv

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.