stiv
Denne ordformen har flere mulige opphav: stiv og stive. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stiv
adjektiv
Som ikke eller bare vanskelig lar seg bøye; motsatt myk.
- Skiene var så stive at de var vanskelige å bøye.
adjektiv
Tykk eller tyktflytende; om væske også slik at den renner sakte.
- Fløten ble ikke stiv selv om hun pisket den lenge.
adjektiv
Ubevegelig, slik at man ikke kan eller vil røre seg.
- Da døra smalt, ble hun stiv av skrekk.
adjektiv
Støl og øm i musklene, slik at kroppen kjennes stiv.
- Etter den lange turen var han stiv i beina.
adjektiv
Om et mannlig kjønnsorgan: stiv og oppreist.
- Han våknet med stiv penis.
adjektiv
Lite naturlig og fri i uttrykket eller væremåten; tilgjort og ufri.
- Hun ga ham et stivt smil da hun ikke visste hva hun skulle si.
adjektiv
Ubøyelig og hardnakket; uvillig til å endre mening eller gi etter.
- Han var stiv i viljen og nektet å diskutere saken videre.
adjektiv
Dyktig, stø eller sikker i en ferdighet.
- Hun er stiv i fransk og hjelper gjerne med oversettelser.
adjektiv
Urimelig høy eller overdreven, særlig om pris eller krav.
- Vi valgte et annet hotell fordi dette hadde stive priser.
adjektiv
Om vær: kraftig og hard; brukt som adverb betyr det at det blåser kraftig.
- Det blåste stivt hele ettermiddagen.
adjektiv
Hel og full, uten avkorting eller mindre enn det som er angitt.
- Møtet varte i to stive timer.
Bøyning av stiv
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stiv
- positiv, flertall
- stive
- positiv, bestemt, entall
- stive
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- stivt
- Ordform
- stivere
- ubestemt
- stivest
- bestemt
- stiveste
stiv er en bøyningsform av stive.
Betydninger av stive
verb · imperativ
Gjøre noe mindre bøyelig eller mer stivt.
- Hun stivet snippen før hun strøk skjorten.
verb · imperativ
Støtte noe slik at det holdes oppe, oppreist eller på plass.
- Vi må stive av veggen før vi setter inn den nye døren.
Bøyning av stive
- verb · infinitiv
- stive
- verb · presens
- stiver
- verb · infinitiv, passiv
- stives
- verb · presens, passiv
- stives
- verb · preteritum
- stivet / stiva
- verb · perfektum partisipp
- stivet / stiva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stivet / stiva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stivet / stiva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stivete / stivede / stiva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stivete / stivede / stiva
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stivende
- verb · imperativ
- stiv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.