stokk
Denne ordformen har flere mulige opphav: stokk og stokke og støkke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stokk
substantiv
En hogd trestamme, ofte brukt som tømmer eller byggemateriale.
- De kjørte tømmerstokker til saga.
substantiv
Et trestykke eller en fjøl som ligger på tvers og forbinder eller støtter andre deler.
- Dørstokken var slitt etter mange års bruk.
substantiv
En stav som brukes som hjelpemiddel, redskap eller tegn på verdighet i en bestemt aktivitet.
- Hun støttet seg på en spaserstokk på den lange turen.
substantiv
En tykk stengel på visse planter.
- Vinstokken klatret opp langs veggen.
substantiv
En langstrakt, rund forekomst av malm.
- Geologene undersøkte en stokk av malm i fjellet.
substantiv
En samling av personer eller ting.
- Hele arbeidsstokken møttes før skiftet begynte.
adverb
Brukt forsterkende om noe som er fullstendig eller helt.
- Etter den lange løpeturen var han stokk stiv.
Bøyning av stokk
- entall, ubestemt
- stokk
- entall, bestemt
- stokken
- flertall, ubestemt
- stokker
- flertall, bestemt
- stokkene
- Ordform
- stokk
stokk er en bøyningsform av stokke.
Betydninger av stokke
verb · imperativ
Blande spillkort ved å flytte dem rundt slik at rekkefølgen endres.
- Hun stokket kortene før hun delte dem ut.
verb · imperativ
Blande sammen eller forveksle noe, for eksempel ord eller rekkefølgen på dem.
- Når hun blir stresset, stokker hun ofte ordene og sier «blå» når hun mener «grønn».
Bøyning av stokke
- verb · infinitiv
- stokke
- verb · presens
- stokker
- verb · infinitiv, passiv
- stokkes
- verb · presens, passiv
- stokkes
- verb · preteritum
- stokka / stokket
- verb · perfektum partisipp
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stokka / stokkete / stokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stokka / stokkete / stokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stokkende
- verb · imperativ
- stokk
stokk er en bøyningsform av støkke.
Betydninger av støkke
verb · preteritum
Fare brått sammen av redsel eller skvette.
- Hun stokk da døra plutselig smalt igjen.
Bøyning av støkke
- verb · infinitiv
- støkke
- verb · presens
- støkker
- verb · infinitiv, passiv
- støkkes
- verb · presens, passiv
- støkkes
- verb · preteritum
- stokk / støkk
- verb · perfektum partisipp
- støkket / støkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- støkket / støkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- støkket / støkken / støkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- støkne / støkte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- støkne / støkte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- støkkende
- verb · imperativ
- støkk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stokk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.