stokkende
Denne ordformen har flere mulige opphav: stokkende og stokke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stokkende
substantiv
Enden eller stubben av en stokk.
- En stokkende lå igjen på bakken etter at treet var felt.
adverb
Brukt forsterkende om noe som er veldig eller fullstendig, som i «stokkende mørkt».
- Det ble stokkende mørkt da lyset gikk.
Bøyning av stokkende
- entall, ubestemt
- stokkende
- entall, bestemt
- stokkenden
- flertall, ubestemt
- stokkender
- flertall, bestemt
- stokkendene
- Ordform
- stokkende
stokkende er en bøyningsform av stokke.
Betydninger av stokke
verb · adjektiv, presens partisipp
Blande spillkort ved å flytte dem rundt slik at rekkefølgen endres.
- Hun stokket kortene før hun delte dem ut.
verb · adjektiv, presens partisipp
Blande sammen eller forveksle noe, for eksempel ord eller rekkefølgen på dem.
- Når hun blir stresset, stokker hun ofte ordene og sier «blå» når hun mener «grønn».
Bøyning av stokke
- verb · infinitiv
- stokke
- verb · presens
- stokker
- verb · infinitiv, passiv
- stokkes
- verb · presens, passiv
- stokkes
- verb · preteritum
- stokka / stokket
- verb · perfektum partisipp
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stokka / stokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stokka / stokkete / stokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stokka / stokkete / stokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stokkende
- verb · imperativ
- stokk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stokkende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.