storm

Denne ordformen har flere mulige opphav: storm og storme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av storm

substantiv
Vind med hastighet fra 20,8 til 32,6 meter per sekund.
- Høststormen gjorde det vanskelig å gå langs stranden.
substantiv
En voldsom, ofte høylytt reaksjon.
- Forslaget utløste en storm av protester på møtet.
substantiv
Et plutselig og voldsomt angrep.
- Soldatene tok festningen med storm i fortellingen.

storm er en bøyningsform av storme.

verb · imperativ
Blåse svært kraftig, gjerne slik at vinden gjør det vanskelig å ferdes ute.
- Det stormet så kraftig at vi måtte vente med å gå ut.
verb · imperativ
Være preget av sterkt indre opprør eller av intens konflikt mellom personer eller grupper.
- Det stormet i partiet etter at medlemmene ble uenige om forslaget.
verb · imperativ
Bevege seg raskt og brått, ofte inn eller ut av et sted.
- Da alarmen gikk, stormet alle ut av rommet.
verb · imperativ
Gå til angrep for å ta et sted eller en posisjon med makt.
- Soldatene stormet fiendens stillinger.

verb · infinitiv: storme
verb · presens: stormer
verb · infinitiv, passiv: stormes
verb · presens, passiv: stormes
verb · preteritum: storma / stormet
verb · perfektum partisipp: storma / stormet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: storma / stormet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: storma / stormet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: storma / stormete / stormede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: storma / stormete / stormede
verb · adjektiv, presens partisipp: stormende
verb · imperativ: storm

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «storm». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.