storme
Betydning og eksempler
verb
Blåse svært kraftig, gjerne slik at vinden gjør det vanskelig å ferdes ute.
- Det stormet så kraftig at vi måtte vente med å gå ut.
verb
Være preget av sterkt indre opprør eller av intens konflikt mellom personer eller grupper.
- Det stormet i partiet etter at medlemmene ble uenige om forslaget.
verb
Bevege seg raskt og brått, ofte inn eller ut av et sted.
- Da alarmen gikk, stormet alle ut av rommet.
verb
Gå til angrep for å ta et sted eller en posisjon med makt.
- Soldatene stormet fiendens stillinger.
Bøyning av storme
- verb · infinitiv
- storme
- verb · presens
- stormer
- verb · infinitiv, passiv
- stormes
- verb · presens, passiv
- stormes
- verb · preteritum
- storma / stormet
- verb · perfektum partisipp
- storma / stormet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- storma / stormet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- storma / stormet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- storma / stormete / stormede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- storma / stormete / stormede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stormende
- verb · imperativ
- storm
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «storme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.