strøka

strøka er en bøyningsform av strøk.

Betydning og eksempler

1. substantiv · flertall, bestemt

   En bevegelse eller et drag med pensel, bue eller lignende, ofte brukt som ledd i sammensatte ord.

   • Fiolinisten øvde på et jevnt bogestrøk.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Et lag maling, lakk eller lignende som legges på en overflate.

   • Bordet fikk to strøk med maling før det var ferdig.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Noe som farer gjennom eller forbi, eller et svakt drag; også et svakt innslag av en stemning eller egenskap.

   • Et strøk av melankoli preget den ellers lette filmen.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Et område eller en strekning av et land eller en egn, ofte omtalt som ledd i sammensatte ord.

   • Det hadde kommet mye snø i fjellstrøkene.

5. substantiv · flertall, bestemt

   Et nærområde eller en bydel, særlig området der noen bor.

   • Hun kjente nesten alle butikkene i strøket der hun bodde.

6. substantiv · flertall, bestemt

   Et sentralt område i en by, eller en vei eller gate der folk gjerne ferdes.

   • De møttes på strøket etter jobb.

Bøyning av strøk

entall, ubestemt

strøk

entall, bestemt

strøket

flertall, ubestemt

strøk

flertall, bestemt

strøka / strøkene

Oppdatert 2026-10-13.