strøk

Denne ordformen har flere mulige opphav: strøk og stryke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av strøk

1. substantiv

   En bevegelse eller et drag med pensel, bue eller lignende, ofte brukt som ledd i sammensatte ord.

   • Fiolinisten øvde på et jevnt bogestrøk.

2. substantiv

   Et lag maling, lakk eller lignende som legges på en overflate.

   • Bordet fikk to strøk med maling før det var ferdig.

3. substantiv

   Noe som farer gjennom eller forbi, eller et svakt drag; også et svakt innslag av en stemning eller egenskap.

   • Et strøk av melankoli preget den ellers lette filmen.

4. substantiv

   Et område eller en strekning av et land eller en egn, ofte omtalt som ledd i sammensatte ord.

   • Det hadde kommet mye snø i fjellstrøkene.

5. substantiv

   Et nærområde eller en bydel, særlig området der noen bor.

   • Hun kjente nesten alle butikkene i strøket der hun bodde.

6. substantiv

   Et sentralt område i en by, eller en vei eller gate der folk gjerne ferdes.

   • De møttes på strøket etter jobb.

Bøyning av strøk

entall, ubestemt

strøk

entall, bestemt

strøket

flertall, ubestemt

strøk

flertall, bestemt

strøka / strøkene

strøk er en bøyningsform av stryke.

Betydninger av stryke

1. verb · preteritum

   Berøre lett, særlig med hånden.

   • Hun strøk barnet varsomt over håret.

2. verb · preteritum

   Glatte klær ved å føre et varmt strykejern over dem.

   • Hun stryker skjortene før de skal henges i skapet.

3. verb · preteritum

   Streke over eller fjerne noe, slik at det blir borte.

   • Han strøk den feilaktige opplysningen fra arket.

4. verb · preteritum

   La noe utgå eller sløyfe det fra en liste eller annen sammenheng.

   • De strøk det siste punktet fra dagsordenen.

5. verb · preteritum

   Rykke eller rive noe av eller fra seg.

   • Hun strøk av seg lua da hun kom inn.

6. verb · preteritum

   Føre et tynt lag av et stoff på en overflate; smøre.

   • Han stryker maling på veggen med en bred pensel.

7. verb · preteritum

   Føre en bue over strengene på et strykeinstrument for å lage toner.

   • Musikeren stryker buen rolig over strengene på fela.

8. verb · preteritum

   Ikke la en kandidat bestå en prøve eller eksamen; ikke bestå selv.

   • Hun strøk på eksamen etter å ha svart feil på for mange spørsmål.

9. verb · preteritum

   Presse rogn og melke ut av en fisk.

   • Fiskeren stryker laksen for å samle opp rogn og melke.

10. verb · preteritum

    Minske seilføringen ved å ta inn noe av seilet.

    • De stryker seil da vinden blir for sterk.

11. verb · preteritum

    Fare raskt av sted eller forbi.

    • Bilen strøk raskt forbi huset.

Bøyning av stryke

verb · infinitiv

stryke

verb · presens

stryker

verb · infinitiv, passiv

strykes

verb · presens, passiv

strykes

verb · preteritum

strøk / strøyk

verb · perfektum partisipp

strøket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

strøket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

strøket / strøken

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

strøkne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

strøkne

verb · adjektiv, presens partisipp

strykende

verb · imperativ

stryk

Oppdatert 2026-10-13.