straffa

Denne ordformen har flere mulige opphav: straff og straffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

straffa er en bøyningsform av straff.

Betydninger av straff

1. substantiv · entall, bestemt

   Reaksjon som gis som gjengjeld for et lovbrudd eller en forseelse, eller for å refse ulydighet.

   • Etter bruddet på klubbens regler fikk hun en disiplinærstraff.

Bøyning av straff

entall, ubestemt

straff

entall, bestemt

straffa / straffen

flertall, ubestemt

straffer

flertall, bestemt

straffene

straffa er en bøyningsform av straffe.

Betydninger av straffe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gi noen en reaksjon for en misgjerning, for eksempel ved å refse eller tukte dem.

   • Foreldrene straffet barnet med mindre skjermtid etter at det hadde brutt avtalen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Dømme noen for et lovbrudd.

   • Retten straffet tiltalte for lovbruddet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   I idrett: overgå en prestasjon eller forbedre en rekord.

   • Løperen straffet den gamle rekorden med flere tideler av et sekund.

Bøyning av straffe

verb · infinitiv

straffe

verb · presens

straffer

verb · infinitiv, passiv

straffes

verb · presens, passiv

straffes

verb · preteritum

straffa / straffet

verb · perfektum partisipp

straffa / straffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

straffa / straffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

straffa / straffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

straffa / straffete / straffede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

straffa / straffete / straffede

verb · adjektiv, presens partisipp

straffende

verb · imperativ

straff

Oppdatert 2026-10-13.