straffer

Denne ordformen har flere mulige opphav: straff og straffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

straffer er en bøyningsform av straff.

Betydninger av straff

substantiv · flertall, ubestemt
Reaksjon som gis som gjengjeld for et lovbrudd eller en forseelse, eller for å refse ulydighet.
- Etter bruddet på klubbens regler fikk hun en disiplinærstraff.

straffer er en bøyningsform av straffe.

verb · presens
Gi noen en reaksjon for en misgjerning, for eksempel ved å refse eller tukte dem.
- Foreldrene straffet barnet med mindre skjermtid etter at det hadde brutt avtalen.
verb · presens
Dømme noen for et lovbrudd.
- Retten straffet tiltalte for lovbruddet.
verb · presens
I idrett: overgå en prestasjon eller forbedre en rekord.
- Løperen straffet den gamle rekorden med flere tideler av et sekund.
substantiv · flertall, ubestemt
I idrett: et ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som et lag kan få når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt; det kalles også straffekast, straffeslag eller straffespark.
- Laget fikk en straffe da motspilleren brøt reglene i eget straffefelt.

verb · infinitiv: straffe
verb · presens: straffer
verb · infinitiv, passiv: straffes
verb · presens, passiv: straffes
verb · preteritum: straffa / straffet
verb · perfektum partisipp: straffa / straffet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: straffa / straffet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: straffa / straffet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: straffa / straffete / straffede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: straffa / straffete / straffede
verb · adjektiv, presens partisipp: straffende
verb · imperativ: straff
entall, ubestemt: straffe
entall, bestemt: straffen
flertall, ubestemt: straffer
flertall, bestemt: straffene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «straffer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.