streifer

Denne ordformen har flere mulige opphav: streifer og streife. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av streifer

1. substantiv

   Person som vandrer omkring uten fast mål eller bosted.

   • En streifer slo leir ved veikanten for natten.

2. substantiv

   Dyr som av og til dukker opp utenfor området der det vanligvis holder til.

   • En streifer ble sett utenfor ulvesonen.

Bøyning av streifer

entall, ubestemt

streifer

entall, bestemt

streiferen

flertall, ubestemt

streifere

flertall, bestemt

streiferne

streifer er en bøyningsform av streife.

Betydninger av streife

1. verb · presens

   Dra omkring fra sted til sted uten et bestemt mål.

   • Etter middagen streifet hun rundt i skogen uten å vite hvor hun skulle.

2. verb · presens

   Berøre noe lett og kortvarig.

   • Hånden streifet kinnet hennes så vidt.

3. verb · presens

   Kaste et raskt blikk på noen eller noe.

   • Han streifet henne med blikket før han så bort igjen.

4. verb · presens

   Omtale noe kort og bare så vidt komme inn på det.

   • Under møtet streifet de spørsmålet om budsjettet uten å diskutere det nærmere.

5. verb · presens

   Om en tanke eller idé: plutselig falle noen inn.

   • Det streifet henne ikke at toget kunne være forsinket.

Bøyning av streife

verb · infinitiv

streife

verb · presens

streifer

verb · infinitiv, passiv

streifes

verb · presens, passiv

streifes

verb · preteritum

streifa / streifet

verb · perfektum partisipp

streifa / streifet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

streifa / streifet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

streifa / streifet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

streifa / streifete / streifede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

streifa / streifete / streifede

verb · adjektiv, presens partisipp

streifende

verb · imperativ

streif

Oppdatert 2026-10-13.