streifet
Denne ordformen har flere mulige opphav: streif og streife. Betydningen avhenger av sammenhengen.
streifet er en bøyningsform av streif.
Betydninger av streif
substantiv · entall, bestemt
En lett berøring, ofte kortvarig og forsiktig.
- Hun kjente et streif av leppene hans mot kinnet.
substantiv · entall, bestemt
En smal stripe eller et glimt av lys.
- Et streif av sollys falt inn gjennom vinduet.
substantiv · entall, bestemt
En svak antydning eller et snev av noe, for eksempel en følelse, en egenskap eller en smak.
- Den lyse sausen hadde et streif av sitron.
Bøyning av streif
- entall, ubestemt
- streif
- entall, bestemt
- streifet
- flertall, ubestemt
- streif
- flertall, bestemt
- streifa / streifene
streifet er en bøyningsform av streife.
Betydninger av streife
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Dra omkring fra sted til sted uten et bestemt mål.
- Etter middagen streifet hun rundt i skogen uten å vite hvor hun skulle.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Berøre noe lett og kortvarig.
- Hånden streifet kinnet hennes så vidt.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Kaste et raskt blikk på noen eller noe.
- Han streifet henne med blikket før han så bort igjen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Omtale noe kort og bare så vidt komme inn på det.
- Under møtet streifet de spørsmålet om budsjettet uten å diskutere det nærmere.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om en tanke eller idé: plutselig falle noen inn.
- Det streifet henne ikke at toget kunne være forsinket.
Bøyning av streife
- verb · infinitiv
- streife
- verb · presens
- streifer
- verb · infinitiv, passiv
- streifes
- verb · presens, passiv
- streifes
- verb · preteritum
- streifa / streifet
- verb · perfektum partisipp
- streifa / streifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- streifa / streifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- streifa / streifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- streifa / streifete / streifede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- streifa / streifete / streifede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- streifende
- verb · imperativ
- streif
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «streifet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.