Ordliste > s > streik
streik
Substantiv i ubestemt form, entall.
En streik i Bergen har ført til store problemer.
En streik kan være en effektiv måte å påvirke arbeidsgiveren.
Verb
Grunnform: streik
- streik (ubestemt entall)
- streiken (bestemt entall)
- streiker (ubestemt flertall)
- streikene (bestemt flertall)
- streiket (preteritum)
- har streiket (perfektum)
- streike (infinitiv)
- Streika er en handling der arbeidere midlertidig slutter å arbeide som en protest mot arbeidsforhold eller lønn. Dette kan være en måte for arbeiderne å uttrykke misnøye med arbeidsforholdene eller lønnen, og å forhandle med arbeidsgiveren om bedre vilkår.
Streikene i Norge har ført til store forsinkelser.
Streiken i Oslo har vart i flere uker.
Det har vært flere streiker i Norge i løpet av året.
En streik i Bergen har ført til store problemer.
En streik kan være en effektiv måte å påvirke arbeidsgiveren.
Streiken har vart i flere uker.
Det har vært flere streiker i denne bransjen.
Streikene har ført til store problemer.
De bestemte seg for å streike.
Arbeiderne streiket i en uke.
De har streiket flere ganger før.
Arbeiderne streiker nå.
