streiker

Denne ordformen har flere mulige opphav: streik og streike. Betydningen avhenger av sammenhengen.

streiker er en bøyningsform av streik.

Betydninger av streik

substantiv · flertall, ubestemt
Det at arbeidstakere kollektivt slutter å arbeide, særlig for å få gjennom krav om lønn eller bedre arbeidsforhold.
- Arbeidstakerne ble tatt ut i streik for å forsvare sykelønnen.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å nekte å gjøre noe bestemt som pressmiddel eller protest.
- Flere innbyggere varslet skattestreik for å protestere mot den nye avgiften.

streiker er en bøyningsform av streike.

verb · presens
Samordnet og kollektivt stanse arbeidet, særlig for å få gjennom krav om lønn eller bedre arbeidsforhold; delta i en streik.
- De ansatte streiker for høyere lønn.
verb · presens
Nekte å gjøre noe som en protest.
- Da de voksne ba henne rydde rommet, bestemte hun seg for å streike.
verb · presens
Slutte å fungere.
- Bilen streiket på vei hjem.

verb · infinitiv: streike
verb · presens: streiker
verb · infinitiv, passiv: streikes
verb · presens, passiv: streikes
verb · preteritum: streika / streiket
verb · perfektum partisipp: streika / streiket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: streika / streiket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: streika / streiket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: streika / streikete / streikede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: streika / streikete / streikede
verb · adjektiv, presens partisipp: streikende
verb · imperativ: streik

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «streiker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.