strupe
Betydning og eksempler
verb
Kvele noen ved å ta et fast grep rundt halsen.
- Han strupte angriperen i et fast grep rundt halsen.
verb
Innsnevre eller stenge noe, særlig en trafikkåre eller en mulighet, slik at mindre slipper fram.
- Veiarbeidet strupte biltrafikken gjennom sentrum.
verb
Minske tilførselen av luft, gass eller væske til en maskin eller motor.
- Mekanikeren strupte lufttilførselen til motoren.
substantiv
Den fremre delen av halsen.
- Hun kjente et press mot strupen.
substantiv
Den øverste delen av luft- og spiserøret.
- Det kom en ru lyd fra strupen da han hostet.
Bøyning av strupe
- verb · infinitiv
- strupe
- verb · presens
- struper
- verb · infinitiv, passiv
- strupes
- verb · presens, passiv
- strupes
- verb · preteritum
- strupte
- verb · perfektum partisipp
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- strupte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- strupte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- strupende
- verb · imperativ
- strup
- entall, ubestemt
- strupe
- entall, bestemt
- strupen
- flertall, ubestemt
- struper
- flertall, bestemt
- strupene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strupe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.