strupte
strupte er en bøyningsform av strupe.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Kvele noen ved å ta et fast grep rundt halsen.
- Han strupte angriperen i et fast grep rundt halsen.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Innsnevre eller stenge noe, særlig en trafikkåre eller en mulighet, slik at mindre slipper fram.
- Veiarbeidet strupte biltrafikken gjennom sentrum.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Minske tilførselen av luft, gass eller væske til en maskin eller motor.
- Mekanikeren strupte lufttilførselen til motoren.
Bøyning av strupe
- verb · infinitiv
- strupe
- verb · presens
- struper
- verb · infinitiv, passiv
- strupes
- verb · presens, passiv
- strupes
- verb · preteritum
- strupte
- verb · perfektum partisipp
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- strupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- strupte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- strupte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- strupende
- verb · imperativ
- strup
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strupte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.