stryk

Denne ordformen har flere mulige opphav: stryk og stryke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stryk

substantiv
Juling eller bank, ofte i form av slag.
- Han fikk stryk da han blandet seg inn i slåsskampen.
substantiv
En del av en elv der vannet strømmer raskt og urolig.
- Vi måtte gå langs elvebredden for å komme forbi et stryk.
substantiv
Det å ikke bestå en eksamen.
- Flere kandidater fikk stryk på eksamen.

stryk er en bøyningsform av stryke.

verb · imperativ
Berøre lett, særlig med hånden.
- Hun strøk barnet varsomt over håret.
verb · imperativ
Glatte klær ved å føre et varmt strykejern over dem.
- Hun stryker skjortene før de skal henges i skapet.
verb · imperativ
Streke over eller fjerne noe, slik at det blir borte.
- Han strøk den feilaktige opplysningen fra arket.
verb · imperativ
La noe utgå eller sløyfe det fra en liste eller annen sammenheng.
- De strøk det siste punktet fra dagsordenen.
verb · imperativ
Rykke eller rive noe av eller fra seg.
- Hun strøk av seg lua da hun kom inn.
verb · imperativ
Føre et tynt lag av et stoff på en overflate; smøre.
- Han stryker maling på veggen med en bred pensel.
verb · imperativ
Føre en bue over strengene på et strykeinstrument for å lage toner.
- Musikeren stryker buen rolig over strengene på fela.
verb · imperativ
Ikke la en kandidat bestå en prøve eller eksamen; ikke bestå selv.
- Hun strøk på eksamen etter å ha svart feil på for mange spørsmål.
verb · imperativ
Presse rogn og melke ut av en fisk.
- Fiskeren stryker laksen for å samle opp rogn og melke.
verb · imperativ
Minske seilføringen ved å ta inn noe av seilet.
- De stryker seil da vinden blir for sterk.
verb · imperativ
Fare raskt av sted eller forbi.
- Bilen strøk raskt forbi huset.

verb · infinitiv: stryke
verb · presens: stryker
verb · infinitiv, passiv: strykes
verb · presens, passiv: strykes
verb · preteritum: strøk / strøyk
verb · perfektum partisipp: strøket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: strøket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: strøket / strøken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: strøkne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: strøkne
verb · adjektiv, presens partisipp: strykende
verb · imperativ: stryk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stryk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.