stue
Betydning og eksempler
verb
Pakke eller stable ting tett sammen.
- Hun stuer eskene tett i bagasjerommet.
verb
Gjøre noe butt eller flatt.
- Verkstedet måtte stue den skarpe metallkanten flat.
verb
Skade et ledd slik at leddflatene forskyves.
- Han stua foten da han landet skjevt.
verb
Koke matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus.
- Hun stuet grønnsakene i en tykk saus.
substantiv
Et lite, enkelt hus.
- De leide en enkel stue ved skogkanten.
substantiv
Hytte brukt til overnatting eller servering.
- De overnattet på fjellstua etter dagens tur.
substantiv
Oppholdsrom i et bolighus.
- Familien satt og pratet i dagligstua.
substantiv
Et større rom eller lokale.
- Møtet ble holdt i skolestua.
Bøyning av stue
- verb · infinitiv
- stue
- verb · presens
- stuer
- verb · infinitiv, passiv
- stues
- verb · presens, passiv
- stues
- verb · preteritum
- stua / stuet
- verb · perfektum partisipp
- stua / stuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stua / stuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stua / stuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stua / stuete / stuede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stua / stuete / stuede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stuende
- verb · imperativ
- stu
- entall, ubestemt
- stue
- entall, bestemt
- stua / stuen
- flertall, ubestemt
- stuer
- flertall, bestemt
- stuene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stue». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.