stuer

Denne ordformen har flere mulige opphav: stuer og stue. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stuer

substantiv
Person som har som yrke å laste gods.
- Stuerne lastet varene om bord i båten.

stuer er en bøyningsform av stue.

verb · presens
Pakke eller stable ting tett sammen.
- Hun stuer eskene tett i bagasjerommet.
verb · presens
Gjøre noe butt eller flatt.
- Verkstedet måtte stue den skarpe metallkanten flat.
verb · presens
Skade et ledd slik at leddflatene forskyves.
- Han stua foten da han landet skjevt.
verb · presens
Koke matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus.
- Hun stuet grønnsakene i en tykk saus.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lite, enkelt hus.
- De leide en enkel stue ved skogkanten.
substantiv · flertall, ubestemt
Hytte brukt til overnatting eller servering.
- De overnattet på fjellstua etter dagens tur.
substantiv · flertall, ubestemt
Oppholdsrom i et bolighus.
- Familien satt og pratet i dagligstua.
substantiv · flertall, ubestemt
Et større rom eller lokale.
- Møtet ble holdt i skolestua.

verb · infinitiv: stue
verb · presens: stuer
verb · infinitiv, passiv: stues
verb · presens, passiv: stues
verb · preteritum: stua / stuet
verb · perfektum partisipp: stua / stuet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: stua / stuet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: stua / stuet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: stua / stuete / stuede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: stua / stuete / stuede
verb · adjektiv, presens partisipp: stuende
verb · imperativ: stu
entall, ubestemt: stue
entall, bestemt: stua / stuen
flertall, ubestemt: stuer
flertall, bestemt: stuene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stuer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.