stump

Denne ordformen har flere mulige opphav: stump og stumpe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stump

1. substantiv

   Et avgrenset stykke eller en bit av noe, ofte den delen som er igjen av en større helhet.

   • Han knyttet sammen tauendene med en hyssingstump.

2. substantiv

   Det nederste mersseilet, altså råseilet på den midtre delen av masten på et seilskip.

   • Matrosen heiste stumpen på seilskipet.

3. substantiv

   Rumpe eller bakende.

   • Barnet fikk et lite ris på stumpen.

4. adjektiv

   Som ikke har spiss form; med en avrundet eller avskåret ende.

   • Kniven hadde et stump blad som ikke kunne stikke hull i stoffet.

Bøyning av stump

entall, ubestemt

stump

entall, bestemt

stumpen

flertall, ubestemt

stumper

flertall, bestemt

stumpene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stump

positiv, flertall

stumpe

positiv, bestemt, entall

stumpe

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

stumpt

Ordform

stumpere

ubestemt

stumpest

bestemt

stumpeste

stump er en bøyningsform av stumpe.

Betydninger av stumpe

1. verb · imperativ

   Gå ustøtt og med korte, tunge skritt.

   • Han stumpet over den ujevne plenen med støvlene på.

2. verb · imperativ

   Slokke en sigarett ved å presse og knuse den glødende enden mot et underlag.

   • Hun stumpet sigaretten i askebegeret før hun gikk.

Bøyning av stumpe

verb · infinitiv

stumpe

verb · presens

stumper

verb · infinitiv, passiv

stumpes

verb · presens, passiv

stumpes

verb · preteritum

stumpa / stumpet

verb · perfektum partisipp

stumpa / stumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

stumpa / stumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stumpa / stumpet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

stumpa / stumpete / stumpede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

stumpa / stumpete / stumpede

verb · adjektiv, presens partisipp

stumpende

verb · imperativ

stump

Oppdatert 2026-10-13.