stumper

Denne ordformen har flere mulige opphav: stump og stumpe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

stumper er en bøyningsform av stump.

Betydninger av stump

substantiv · flertall, ubestemt
Et avgrenset stykke eller en bit av noe, ofte den delen som er igjen av en større helhet.
- Han knyttet sammen tauendene med en hyssingstump.
substantiv · flertall, ubestemt
Det nederste mersseilet, altså råseilet på den midtre delen av masten på et seilskip.
- Matrosen heiste stumpen på seilskipet.
substantiv · flertall, ubestemt
Rumpe eller bakende.
- Barnet fikk et lite ris på stumpen.

stumper er en bøyningsform av stumpe.

verb · presens
Gå ustøtt og med korte, tunge skritt.
- Han stumpet over den ujevne plenen med støvlene på.
verb · presens
Slokke en sigarett ved å presse og knuse den glødende enden mot et underlag.
- Hun stumpet sigaretten i askebegeret før hun gikk.

verb · infinitiv: stumpe
verb · presens: stumper
verb · infinitiv, passiv: stumpes
verb · presens, passiv: stumpes
verb · preteritum: stumpa / stumpet
verb · perfektum partisipp: stumpa / stumpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: stumpa / stumpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: stumpa / stumpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: stumpa / stumpete / stumpede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: stumpa / stumpete / stumpede
verb · adjektiv, presens partisipp: stumpende
verb · imperativ: stump

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stumper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.