stupe
Betydning og eksempler
verb
Kaste eller styrte seg med hodet foran, for eksempel ned i vann; også om et dyr eller fly som styrter rett ned.
- Hun tok sats og stupte med hodet først i sjøen.
verb
Falle framover.
- Han snublet i teppet og stupte så lang han var.
verb
Segne fordi en er utslitt.
- Etter å ha arbeidet hele dagen stupte hun om av utmattelse.
verb
Gå rett ned i noe.
- Fjellsiden stupte rett i sjøen.
verb
Minke i omfang eller verdi; som adjektiv beskriver «stupende» noe som minker i omfang eller verdi.
- Da færre kunder handlet i butikken, stupte omsetningen.
Bøyning av stupe
- verb · infinitiv
- stupe
- verb · presens
- stuper
- verb · infinitiv, passiv
- stupes
- verb · presens, passiv
- stupes
- verb · preteritum
- stupte
- verb · perfektum partisipp
- stupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stupt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stupte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stupte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stupende
- verb · imperativ
- stup
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stupe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.