stupte

stupte er en bøyningsform av stupe.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Kaste eller styrte seg med hodet foran, for eksempel ned i vann; også om et dyr eller fly som styrter rett ned.

   • Hun tok sats og stupte med hodet først i sjøen.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Falle framover.

   • Han snublet i teppet og stupte så lang han var.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Segne fordi en er utslitt.

   • Etter å ha arbeidet hele dagen stupte hun om av utmattelse.

4. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gå rett ned i noe.

   • Fjellsiden stupte rett i sjøen.

5. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Minke i omfang eller verdi; som adjektiv beskriver «stupende» noe som minker i omfang eller verdi.

   • Da færre kunder handlet i butikken, stupte omsetningen.

Bøyning av stupe

verb · infinitiv

stupe

verb · presens

stuper

verb · infinitiv, passiv

stupes

verb · presens, passiv

stupes

verb · preteritum

stupte

verb · perfektum partisipp

stupt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

stupt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stupt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

stupte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

stupte

verb · adjektiv, presens partisipp

stupende

verb · imperativ

stup

Oppdatert 2026-10-13.