sturt
Denne ordformen har flere mulige opphav: stur og sture og sturte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
sturt er en bøyningsform av stur.
Betydninger av stur
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Trist og sørgmodig.
- Etter den triste beskjeden satt hun stur og stille.
Bøyning av stur
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stur
- positiv, flertall
- sture
- positiv, bestemt, entall
- sture
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- sturt
- Ordform
- sturere
- ubestemt
- sturest
- bestemt
- stureste
sturt er en bøyningsform av sture.
Betydninger av sture
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Være trist og motløs.
- Etter den dårlige nyheten satt hun hjemme og sturet.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om planter: stoppe opp i veksten eller vantrives.
- Urtene sturet i vinduskarmen fordi de fikk for lite lys.
Bøyning av sture
- verb · infinitiv
- sture
- verb · presens
- sturer
- verb · infinitiv, passiv
- stures
- verb · presens, passiv
- stures
- verb · preteritum
- sturte / sturet / stura
- verb · perfektum partisipp
- sturt / sturet / stura
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sturt / sturet / stura
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sturt / sturet / stura
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sturte / sturede / sturete / stura
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sturte / sturede / sturete / stura
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sturende
- verb · imperativ
- stur
sturt er en bøyningsform av sturte.
Betydninger av sturte
verb · imperativ
Falle brått om, ofte slik at man blir liggende.
- Hesten sturtet om på den glatte veien.
verb · imperativ
Dø brått.
- Den gamle kua sturtet i fjøset.
Bøyning av sturte
- verb · infinitiv
- sturte
- verb · presens
- sturter
- verb · infinitiv, passiv
- sturtes
- verb · presens, passiv
- sturtes
- verb · preteritum
- sturta / sturtet
- verb · perfektum partisipp
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sturta / sturtete / sturtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sturta / sturtete / sturtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sturtende
- verb · imperativ
- sturt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sturt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.