sturtes
sturtes er en bøyningsform av sturte.
Betydning og eksempler
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Falle brått om, ofte slik at man blir liggende.
- Hesten sturtet om på den glatte veien.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Dø brått.
- Den gamle kua sturtet i fjøset.
Bøyning av sturte
- verb · infinitiv
- sturte
- verb · presens
- sturter
- verb · infinitiv, passiv
- sturtes
- verb · presens, passiv
- sturtes
- verb · preteritum
- sturta / sturtet
- verb · perfektum partisipp
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sturta / sturtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sturta / sturtete / sturtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sturta / sturtete / sturtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sturtende
- verb · imperativ
- sturt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sturtes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.