stuss

Denne ordformen har flere mulige opphav: stuss og stusse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stuss

1. substantiv

   En lett klipping, særlig av håret i nakken; brukes også som etterledd i sammensetninger.

   • Frisøren ga ham en nakkestuss før selskapet.

2. substantiv

   Pynt eller fin stas.

   • Hun kom i sin fineste stuss til festen.

3. substantiv

   Oppstyr eller ståk.

   • Det ble mye oppstuss da strømmen gikk midt under møtet.

4. substantiv

   Rumpe eller bakende.

   • Barnet landet på bakstussen etter å ha sklidd av stolen.

5. substantiv

   Et kort rørstykke med gjenger.

   • Rørleggeren satte inn en gjenget stuss mellom rørene.

6. substantiv

   Tvil eller nøling.

   • Hun kom i stuss om hvilken vei hun skulle ta.

7. substantiv

   Et sprett eller en tilbakesprett fra en ball.

   • Ballens stuss sendte den over forsvarerens hode.

8. adjektiv

   Ordknapp og mutt.

   • Han var stuss og tverr da hun spurte om hjelp.

Bøyning av stuss

entall, ubestemt

stuss

entall, bestemt

stussen

flertall, ubestemt

stusser

flertall, bestemt

stussene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stuss

positiv, flertall

stusse

positiv, bestemt, entall

stusse

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

stust

Ordform

stussere

ubestemt

stussest

bestemt

stusseste

stuss er en bøyningsform av stusse.

Betydninger av stusse

1. verb · imperativ

   Klippe litt av slik at noe blir kortere.

   • Hun stusset håret før hun dro til frisøren.

2. verb · imperativ

   Pynte seg eller gjøre seg finere.

   • Han stusset seg til selskapet.

3. verb · imperativ

   Stan­se opp for å tenke seg om, bli forundret eller lure på noe.

   • Jeg stusset over hvorfor døra sto åpen.

4. verb · imperativ

   Sprette lett, for eksempel når en ball treffer bakken og spretter opp igjen.

   • Ballen stusset bortover gulvet.

5. verb · imperativ

   Gi noe et lite spark eller støt, slik at det beveger seg videre.

   • Spilleren stusset ballen videre til lagkameraten.

Bøyning av stusse

verb · infinitiv

stusse

verb · presens

stusser

verb · infinitiv, passiv

stusses

verb · presens, passiv

stusses

verb · preteritum

stussa / stusset

verb · perfektum partisipp

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

stussa / stussete / stussede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

stussa / stussete / stussede

verb · adjektiv, presens partisipp

stussende

verb · imperativ

stuss

Oppdatert 2026-10-13.