stusser

Denne ordformen har flere mulige opphav: stuss og stusse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

stusser er en bøyningsform av stuss.

Betydninger av stuss

1. substantiv · flertall, ubestemt

   En lett klipping, særlig av håret i nakken; brukes også som etterledd i sammensetninger.

   • Frisøren ga ham en nakkestuss før selskapet.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Pynt eller fin stas.

   • Hun kom i sin fineste stuss til festen.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Oppstyr eller ståk.

   • Det ble mye oppstuss da strømmen gikk midt under møtet.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Rumpe eller bakende.

   • Barnet landet på bakstussen etter å ha sklidd av stolen.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Et kort rørstykke med gjenger.

   • Rørleggeren satte inn en gjenget stuss mellom rørene.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Tvil eller nøling.

   • Hun kom i stuss om hvilken vei hun skulle ta.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   Et sprett eller en tilbakesprett fra en ball.

   • Ballens stuss sendte den over forsvarerens hode.

Bøyning av stuss

entall, ubestemt

stuss

entall, bestemt

stussen

flertall, ubestemt

stusser

flertall, bestemt

stussene

stusser er en bøyningsform av stusse.

Betydninger av stusse

1. verb · presens

   Klippe litt av slik at noe blir kortere.

   • Hun stusset håret før hun dro til frisøren.

2. verb · presens

   Pynte seg eller gjøre seg finere.

   • Han stusset seg til selskapet.

3. verb · presens

   Stan­se opp for å tenke seg om, bli forundret eller lure på noe.

   • Jeg stusset over hvorfor døra sto åpen.

4. verb · presens

   Sprette lett, for eksempel når en ball treffer bakken og spretter opp igjen.

   • Ballen stusset bortover gulvet.

5. verb · presens

   Gi noe et lite spark eller støt, slik at det beveger seg videre.

   • Spilleren stusset ballen videre til lagkameraten.

Bøyning av stusse

verb · infinitiv

stusse

verb · presens

stusser

verb · infinitiv, passiv

stusses

verb · presens, passiv

stusses

verb · preteritum

stussa / stusset

verb · perfektum partisipp

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stussa / stusset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

stussa / stussete / stussede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

stussa / stussete / stussede

verb · adjektiv, presens partisipp

stussende

verb · imperativ

stuss

Oppdatert 2026-10-13.