Ordliste > s > sukk
sukkene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Sukkene hennes ble mer og mer intense.
Sukkene mine er slitne.
Sukkingene var høye og tydelige.
Sukkets var mange og lange.
Substantiv
Grunnform: sukk
- sukk (ubestemt entall)
- sukking (ubestemt entall)
- sukken (bestemt entall)
- sukket (bestemt entall)
- sukkingen (bestemt entall)
- sukkinger (ubestemt flertall)
- sukker (ubestemt flertall)
- sukkets (bestemt flertall)
- sukkingene (bestemt flertall)
- sukkene (bestemt flertall)
- Sukkets er flertallsformen av substantivet sukk, som refererer til et uttrykk for lengsel, sorg eller resignasjon, ofte uttrykt gjennom en lyd laget med pust.
Hun slapp en dyp sukk.
Sukken hennes var hørbar.
Det var mange sukker under møtet.
Sukkene hennes ble mer og mer intense.
Sukkene mine er slitne.
Sukken er full av vann.
Jeg har mange sukker i skapet.
Jeg trenger en sukk til å samle vann.
Sukkingene var høye og tydelige.
Sukkingen var et tegn på lettelse.
Det var mange sukkinger under møtet.
En sukk kan være et tegn på tristhet.
Sukkets var mange og lange.
Sukket var langt og dypt.
Det var mange sukk.
Det var et langt sukk.
