ordlista.no

sveiva

Denne ordformen har flere mulige opphav: sveiv og sveive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sveiva er en bøyningsform av sveiv.

Betydninger av sveiv

  1. substantiv · entall, bestemt

    Håndtak som brukes til å dreie noe rundt.

    • Hun dreide slipesteinen ved å ta tak i sveiva.
  2. substantiv · entall, bestemt

    Bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel.

    • Selen brukte sveivene til å bevege seg gjennom vannet.

Bøyning av sveiv

entall, ubestemt
sveiv
entall, bestemt
sveiva / sveiven
flertall, ubestemt
sveiver
flertall, bestemt
sveivene

sveiva er en bøyningsform av sveive.

Betydninger av sveive

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Sette noe i roterende bevegelse ved hjelp av en sveiv.

    • Hun sveivet slipesteinen rundt for å slipe kniven.
  2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Bevege eller svinge noe fram og tilbake, ofte for å vifte.

    • Han sveivet med armene for å få oppmerksomhet.
  3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    Slenge eller bevege seg løst fram og tilbake eller hit og dit.

    • Den løse veskeremmen sveivet hit og dit mens hun gikk.

Bøyning av sveive

verb · infinitiv
sveive
verb · presens
sveiver
verb · infinitiv, passiv
sveives
verb · presens, passiv
sveives
verb · preteritum
sveiva / sveivet / sveivde
verb · perfektum partisipp
sveiva / sveivet / sveivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
sveiva / sveivet / sveivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
sveiva / sveivet / sveivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
sveiva / sveivete / sveivde / sveivede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
sveiva / sveivete / sveivde / sveivede
verb · adjektiv, presens partisipp
sveivende
verb · imperativ
sveiv

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sveiva». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.