svev
Denne ordformen har flere mulige opphav: svev og sveve og svive. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av svev
substantiv
Det å være i lufta uten støtte, særlig under et skihopp.
- Hopperen holdt kroppen rolig gjennom hele svevet.
Bøyning av svev
svev er en bøyningsform av sveve.
Betydninger av sveve
verb · imperativ
Gli eller seile gjennom lufta.
- Hauken svevde høyt over enga.
verb · imperativ
Befinne seg oppe i lufta.
- En ballong svevde over bakken.
verb · imperativ
Bevege seg lett.
- Danserne svevde forbi publikum.
verb · imperativ
Befinne seg i en usikker eller ustabil tilstand, eller være preget av en villfarelse.
- Etter ulykken svevde han mellom liv og død.
Bøyning av sveve
- verb · infinitiv
- sveve
- verb · presens
- svever
- verb · infinitiv, passiv
- sveves
- verb · presens, passiv
- sveves
- verb · preteritum
- sveva / svevet / svevde
- verb · perfektum partisipp
- sveva / svevet / svevd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sveva / svevet / svevd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sveva / svevet / svevd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sveva / svevete / svevde / svevede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sveva / svevete / svevde / svevede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- svevende
- verb · imperativ
- svev
svev er en bøyningsform av svive.
Betydninger av svive
verb · preteritum
Dreie rundt i en sirkel eller ring.
- Hjulet begynte å svive da vinden tok tak.
verb · preteritum
Gli eller skli til siden, særlig om et kjøretøy som mister grepet.
- Bilen svivde ut mot veikanten i den glatte svingen.
verb · preteritum
Holde seg oppe i lufta uten å falle, som ved å seile eller gli gjennom lufta.
- Fuglen svivde høyt over enga uten å slå med vingene.
verb · preteritum
Drive omkring uten et bestemt mål; flakke eller vanke.
- Han gikk og svivde mellom butikkene mens han ventet på bussen.
Bøyning av svive
- verb · infinitiv
- svive
- verb · presens
- sviver
- verb · infinitiv, passiv
- svives
- verb · presens, passiv
- svives
- verb · preteritum
- sveiv / svev / svivet
- verb · perfektum partisipp
- svivd / svivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- svivd / svivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- svivd / svivet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- svivde / svivete / svivede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- svivde / svivete / svivede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- svivende
- verb · imperativ
- sviv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svev». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.