svikt

Denne ordformen har flere mulige opphav: svikt og svikte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svikt

substantiv
Det at noe gir etter når det belastes, og fjærer tilbake; elastisk motstand eller bøyelighet.
- Springbrettet hadde så god svikt at det ga godt fraspark.
substantiv
En feil, svakhet eller mangel som gjør at noe ikke fungerer som det skal.
- Teknisk svikt gjorde at maskinen stanset midt i arbeidet.
substantiv
Nedgang eller tilbakegang, for eksempel i omsetning.
- Butikken merket svikt i omsetningen etter at færre kunder kom innom.

svikt er en bøyningsform av svikte.

verb · imperativ
Bøye seg eller gi etter; brukt adjektivisk betyr «sviktende» at noe ikke holder eller bærer som det skal.
- Vurderingen bygde på et sviktende grunnlag.
verb · imperativ
Ikke fungere som det skal eller slå feil.
- Da hun skulle løfte sekken, sviktet ryggen.
verb · imperativ
Være troløs mot noen eller bryte et løfte eller egne idealer.
- Han sviktet vennen sin da han ikke holdt løftet om å hjelpe.
verb · imperativ
Utebli eller ikke komme som ventet.
- Publikum sviktet, og mange seter sto tomme.

verb · infinitiv: svikte
verb · presens: svikter
verb · infinitiv, passiv: sviktes
verb · presens, passiv: sviktes
verb · preteritum: svikta / sviktet
verb · perfektum partisipp: svikta / sviktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svikta / sviktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svikta / sviktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svikta / sviktete / sviktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svikta / sviktete / sviktede
verb · adjektiv, presens partisipp: sviktende
verb · imperativ: svikt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svikt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.