svikta

svikta er en bøyningsform av svikte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bøye seg eller gi etter; brukt adjektivisk betyr «sviktende» at noe ikke holder eller bærer som det skal.

   • Vurderingen bygde på et sviktende grunnlag.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ikke fungere som det skal eller slå feil.

   • Da hun skulle løfte sekken, sviktet ryggen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være troløs mot noen eller bryte et løfte eller egne idealer.

   • Han sviktet vennen sin da han ikke holdt løftet om å hjelpe.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Utebli eller ikke komme som ventet.

   • Publikum sviktet, og mange seter sto tomme.

Bøyning av svikte

verb · infinitiv

svikte

verb · presens

svikter

verb · infinitiv, passiv

sviktes

verb · presens, passiv

sviktes

verb · preteritum

svikta / sviktet

verb · perfektum partisipp

svikta / sviktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

svikta / sviktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

svikta / sviktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

svikta / sviktete / sviktede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

svikta / sviktete / sviktede

verb · adjektiv, presens partisipp

sviktende

verb · imperativ

svikt

Oppdatert 2026-10-13.