svor

Denne ordformen har flere mulige opphav: svor og sverge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svor

1. substantiv

   Huden på svinekjøtt.

   • Hun skar bort svoren før hun stekte kjøttet.

Bøyning av svor

entall, ubestemt

svor

entall, bestemt

svoren

flertall, ubestemt

svorer

flertall, bestemt

svorene

svor er en bøyningsform av sverge.

Betydninger av sverge

1. verb · preteritum

   Erklære høytidelig at noe er sant eller at man vil gjøre noe, ofte ved å avlegge en ed.

   • Vitnet sverget i retten at forklaringen var sann.

2. verb · preteritum

   Banne eller uttrykke sterke følelser ved å bruke tabuord, ofte ord knyttet til religion eller kjønn.

   • Han sverget høyt da han slo tåen i bordbeinet.

Bøyning av sverge

verb · infinitiv

sverge

verb · presens

sverger

verb · infinitiv, passiv

sverges

verb · presens, passiv

sverges

verb · preteritum

sverga / sverget / svor

verb · perfektum partisipp

sverga / sverget / svoret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sverga / sverget / svoret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sverga / sverget / svoret / svoren

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sverga / svergete / svorne / svergede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sverga / svergete / svorne / svergede

verb · adjektiv, presens partisipp

svergende

verb · imperativ

sverg

Oppdatert 2026-10-13.