svorne

Denne ordformen har flere mulige opphav: sverge og svoren. Betydningen avhenger av sammenhengen.

svorne er en bøyningsform av sverge.

Betydninger av sverge

1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Erklære høytidelig at noe er sant eller at man vil gjøre noe, ofte ved å avlegge en ed.

   • Vitnet sverget i retten at forklaringen var sann.

2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Banne eller uttrykke sterke følelser ved å bruke tabuord, ofte ord knyttet til religion eller kjønn.

   • Han sverget høyt da han slo tåen i bordbeinet.

Bøyning av sverge

verb · infinitiv

sverge

verb · presens

sverger

verb · infinitiv, passiv

sverges

verb · presens, passiv

sverges

verb · preteritum

sverga / sverget / svor

verb · perfektum partisipp

sverga / sverget / svoret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sverga / sverget / svoret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sverga / sverget / svoret / svoren

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sverga / svergete / svorne / svergede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sverga / svergete / svorne / svergede

verb · adjektiv, presens partisipp

svergende

verb · imperativ

sverg

svorne er en bøyningsform av svoren.

Betydninger av svoren

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Svært tydelig og åpent erklært som tilhenger eller motstander av noen eller noe, og helhjertet engasjert.

   • Han er en svoren motstander av forslaget.

Bøyning av svoren

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

svoren

positiv, flertall

svorne

positiv, bestemt, entall

svorne

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

svorent

Oppdatert 2026-10-13.