tøff

Denne ordformen har flere mulige opphav: tøff og tøffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tøff

1. substantiv

   En kort, støtvis lyd fra en motor.

   • Det kom et lite tøff fra motoren da båten startet.

2. adjektiv

   Modig, robust eller pågående, særlig når noen møter motstand eller utfordringer.

   • Hun var tøff nok til å si fra da behandlingen var urettferdig.

3. adjektiv

   Slitsom eller farlig å gjennomføre eller oppleve.

   • Det var en tøff jobb å rydde opp etter lekkasjen.

4. adjektiv

   Som gjør inntrykk ved å virke barsk eller moteriktig.

   • Han kjøpte en tøff jakke med grove sømmer.

5. interjeksjon

   Et lydord som etterligner den støtvise lyden fra en motor.

   • «Tøff, tøff», sa barnet mens det lekte at klossen var et lokomotiv.

Bøyning av tøff

entall, ubestemt

tøff

entall, bestemt

tøffet

flertall, ubestemt

tøff

flertall, bestemt

tøffa / tøffene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøff

positiv, flertall

tøffe

positiv, bestemt, entall

tøffe

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tøft

Ordform

tøffere / tøff

ubestemt

tøffest

bestemt

tøffeste

tøff er en bøyningsform av tøffe.

Betydninger av tøffe

1. verb · imperativ

   Om en motor: gå med små, raske, avbrutte støt.

   • Den gamle båtmotoren tøffet jevnt mens vi la fra kai.

Bøyning av tøffe

verb · infinitiv

tøffe

verb · presens

tøffer

verb · infinitiv, passiv

tøffes

verb · presens, passiv

tøffes

verb · preteritum

tøffa / tøffet

verb · perfektum partisipp

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tøffa / tøffete / tøffede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tøffa / tøffete / tøffede

verb · adjektiv, presens partisipp

tøffende

verb · imperativ

tøff

Oppdatert 2026-10-14.