tøffe

Denne ordformen har flere mulige opphav: tøffe og tøff. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tøffe

1. verb

   Om en motor: gå med små, raske, avbrutte støt.

   • Den gamle båtmotoren tøffet jevnt mens vi la fra kai.

Bøyning av tøffe

verb · infinitiv

tøffe

verb · presens

tøffer

verb · infinitiv, passiv

tøffes

verb · presens, passiv

tøffes

verb · preteritum

tøffa / tøffet

verb · perfektum partisipp

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøffa / tøffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tøffa / tøffete / tøffede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tøffa / tøffete / tøffede

verb · adjektiv, presens partisipp

tøffende

verb · imperativ

tøff

tøffe er en bøyningsform av tøff.

Betydninger av tøff

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Modig, robust eller pågående, særlig når noen møter motstand eller utfordringer.

   • Hun var tøff nok til å si fra da behandlingen var urettferdig.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Slitsom eller farlig å gjennomføre eller oppleve.

   • Det var en tøff jobb å rydde opp etter lekkasjen.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som gjør inntrykk ved å virke barsk eller moteriktig.

   • Han kjøpte en tøff jakke med grove sømmer.

Bøyning av tøff

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøff

positiv, flertall

tøffe

positiv, bestemt, entall

tøffe

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tøft

Ordform

tøffere

ubestemt

tøffest

bestemt

tøffeste

Oppdatert 2026-10-14.