telefonen
telefonen er en bøyningsform av telefon.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Apparat som overfører lyd eller tale over lengre avstander.
- Den trådløse telefonen ringte mens hun lagde middag.
substantiv · entall, bestemt
Anlegg med ledningsnett og stasjoner som overfører lyd eller tale over lengre avstander.
- Etter at bygda fikk telefon, kunne innbyggerne ringe til hverandre.
substantiv · entall, bestemt
Samtale som foregår over telefon.
- De tok en telefon med læreren for å snakke om skolearbeidet.
substantiv · entall, bestemt
Det å ringe til noen eller bli ringt opp av noen; en telefonoppringing.
- Hun fikk en telefon fra en venninne mens hun var på vei hjem.
Bøyning av telefon
- entall, ubestemt
- telefon
- entall, bestemt
- telefonen
- flertall, ubestemt
- telefoner
- flertall, bestemt
- telefonene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «telefonen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.