tender

Denne ordformen har flere mulige opphav: tender og tendere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tender

substantiv
Hjelpeskip som støtter og forsyner større fartøy.
- Tenderen fulgte det store fartøyet og sørget for forsyninger underveis.
substantiv
Vogn som i eldre tid var festet til et damplokomotiv og fraktet kull og vann.
- I fortellingen fylte lokomotivføreren tenderen med kull før toget dro videre.

tender er en bøyningsform av tendere.

verb · imperativ
Ha en tilbøyelighet til å gjøre noe eller utvikle en bestemt egenskap.
- Hun tenderer til å utsette oppgaver når hun har mye å gjøre.
verb · imperativ
Utvikle seg i retning av noe eller nærme seg en bestemt tilstand.
- Når forbruket øker over tid, tenderer det mot et nivå familien ikke kan opprettholde.
verb · imperativ
Ligne på noe eller ha trekk som minner om det.
- Selv om han mente det som en spøk, tenderte uttalelsen mot mobbing.

verb · infinitiv: tendere
verb · presens: tenderer
verb · infinitiv, passiv: tenderes
verb · presens, passiv: tenderes
verb · preteritum: tenderte
verb · perfektum partisipp: tendert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: tendert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: tendert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: tenderte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: tenderte
verb · adjektiv, presens partisipp: tenderende
verb · imperativ: tender

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tender». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.