tenderer
tenderer er en bøyningsform av tendere.
Betydning og eksempler
verb · presens
Ha en tilbøyelighet til å gjøre noe eller utvikle en bestemt egenskap.
- Hun tenderer til å utsette oppgaver når hun har mye å gjøre.
verb · presens
Utvikle seg i retning av noe eller nærme seg en bestemt tilstand.
- Når forbruket øker over tid, tenderer det mot et nivå familien ikke kan opprettholde.
verb · presens
Ligne på noe eller ha trekk som minner om det.
- Selv om han mente det som en spøk, tenderte uttalelsen mot mobbing.
Bøyning av tendere
- verb · infinitiv
- tendere
- verb · presens
- tenderer
- verb · infinitiv, passiv
- tenderes
- verb · presens, passiv
- tenderes
- verb · preteritum
- tenderte
- verb · perfektum partisipp
- tendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tenderte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tenderte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tenderende
- verb · imperativ
- tender
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tenderer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.