tenn

tenn er en bøyningsform av tenne.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   få noe til å begynne å brenne

   • Hun tente et lys før strømmen gikk.

2. verb · imperativ

   slå på elektrisk lys

   • Han tente taklampa da det ble mørkt.

3. verb · imperativ

   utløse en sprengladning slik at den går av

   • De tente fyrverkeriet etter at alle hadde gått et trygt stykke unna.

4. verb · imperativ

   sette i gang en motor ved å aktivere tenningsmekanismen

   • Motoren tente med en gang hun vred om nøkkelen.

5. verb · imperativ

   gjøre noen ivrig og engasjert

   • Den nye ideen tente henne, og hun begynte straks å planlegge.

6. verb · imperativ

   gjøre noen seksuelt opphisset eller selv bli seksuelt opphisset

   • De tente hverandre med blikk og kjærtegn.

7. verb · imperativ

   vekke noe til live, for eksempel et håp eller en gnist av engasjement

   • Trenerens oppmuntring tente en ny gnist i laget.

Bøyning av tenne

verb · infinitiv

tenne

verb · presens

tenner

verb · infinitiv, passiv

tennes

verb · presens, passiv

tennes

verb · preteritum

tente

verb · perfektum partisipp

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tente

verb · adjektiv, presens partisipp

tennende

verb · imperativ

tenn

Oppdatert 2026-10-13.