tenner

Denne ordformen har flere mulige opphav: tenner og tann og tenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tenner

1. substantiv

   Apparat som brukes til å lage flamme og tenne noe.

   • Hun tok fram en tenner for å tenne sigaretten.

2. substantiv

   Innretning som utløser en eksplosjon ved å få et eksplosivstoff til å gå av, for eksempel en fenghette.

   • Sprengladningen ble utløst med en elektrisk tenner.

Bøyning av tenner

entall, ubestemt

tenner

entall, bestemt

tenneren

flertall, ubestemt

tennere

flertall, bestemt

tennerne

tenner er en bøyningsform av tann.

Betydninger av tann

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Hardt redskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr, brukt til å bite og tygge.

   • Hun måtte til tannlegen fordi hun hadde vondt i tanna.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Tagg på et tannhjul, en tannstang eller eggen på en sag eller lignende.

   • En av tennene på saga var blitt sløv.

Bøyning av tann

entall, ubestemt

tann

entall, bestemt

tanna / tannen

flertall, ubestemt

tenner

flertall, bestemt

tennene

tenner er en bøyningsform av tenne.

Betydninger av tenne

1. verb · presens

   få noe til å begynne å brenne

   • Hun tente et lys før strømmen gikk.

2. verb · presens

   slå på elektrisk lys

   • Han tente taklampa da det ble mørkt.

3. verb · presens

   utløse en sprengladning slik at den går av

   • De tente fyrverkeriet etter at alle hadde gått et trygt stykke unna.

4. verb · presens

   sette i gang en motor ved å aktivere tenningsmekanismen

   • Motoren tente med en gang hun vred om nøkkelen.

5. verb · presens

   gjøre noen ivrig og engasjert

   • Den nye ideen tente henne, og hun begynte straks å planlegge.

6. verb · presens

   gjøre noen seksuelt opphisset eller selv bli seksuelt opphisset

   • De tente hverandre med blikk og kjærtegn.

7. verb · presens

   vekke noe til live, for eksempel et håp eller en gnist av engasjement

   • Trenerens oppmuntring tente en ny gnist i laget.

Bøyning av tenne

verb · infinitiv

tenne

verb · presens

tenner

verb · infinitiv, passiv

tennes

verb · presens, passiv

tennes

verb · preteritum

tente

verb · perfektum partisipp

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tente

verb · adjektiv, presens partisipp

tennende

verb · imperativ

tenn

Oppdatert 2026-10-13.