Ordliste > t > tilbakevising
tilbakevising
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en tilbakevising.
En tilbakevising av påstanden var nødvendig.
Substantiv
Grunnform: tilbakevising
- tilbakevising (ubestemt entall)
- tilbakevisinga (bestemt entall)
- tilbakevisingen (bestemt entall)
- tilbakevisinger (ubestemt flertall)
- tilbakevisingene (bestemt flertall)
- Tilbakevisingen er handlingen av å vise eller presentere noe tilbake, ofte brukt i en kontekst for å motbevise eller tilbakevise en påstand. Det kan være en viktig del av argumentasjonen og kan brukes til å overbevise andre eller til å forsvare en påstand.
Tilbakevisingene var mange.
Tilbakevisinga var stor.
Det var mange tilbakevisinger.
Det var en tilbakevising.
Tilbakevisingene var sterke og overbevisende.
Tilbakevisingen var en viktig del av argumentasjonen.
Det var flere tilbakevisinger av påstanden.
En tilbakevising av påstanden var nødvendig.
