tin

tin er en bøyningsform av tine.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   Gjøre noe mykt eller rennende ved å la det miste kulden.

   • Jeg lar fisken tine i kjøleskapet før jeg lager middag.

2. verb · imperativ

   Bli myk eller rennende etter å ha vært frossen.

   • Snøen tiner i sola.

3. verb · imperativ

   Bli blidere og mer pratsom, eller løsne opp i en anspent stemning.

   • Etter hvert tinte gjestene opp og begynte å prate med hverandre.

4. verb · imperativ

   Løsne fisk fra garn ved å plukke eller riste den ut.

   • Fiskeren tinte silda ut av garnet etter endt fangst.

Bøyning av tine

verb · infinitiv

tine

verb · presens

tiner

verb · infinitiv, passiv

tines

verb · presens, passiv

tines

verb · preteritum

tina / tinet / tinte

verb · perfektum partisipp

tina / tinet / tint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tina / tinet / tint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tina / tinet / tint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tina / tinete / tinte / tinede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tina / tinete / tinte / tinede

verb · adjektiv, presens partisipp

tinende

verb · imperativ

tin

Oppdatert 2026-10-13.